-
UDI skal legge til rette for ønsket og lovlig innvandring og sørge for at de som oppfyller vilkårene, får komme til Norge. Samtidig har vi en kontrollfunksjon og skal se til at systemet ikke blir misbrukt.
-
-
Norge ga totalt 8 800 personer flyktningstatus i 2014. 1 700 av dem var overføringsflyktninger, 2 200 var familiegjenforente til flyktninger, og 4 700 fikk flyktningstatus etter søknad om asyl. I tillegg fikk 180 personer opphold på humanitært grunnlag.
-
Så å si alle som søker beskyttelse i Norge, velger å bo i mottak i hele eller deler av tiden det tar å behandle søknaden.
-
Halogen og Deloitte har kartlagt mottaksbeboeres tilgang til velferdstjenester som helsetjenester, skole og barnehage, ved hjelp av tjenestedesign.
-
Studien er blitt gjennomført i to deler hvor den helhetlige komparative studien av returprogrammer og Jan Paul Brekkes bidrag foreligger i to separate rapporter.
-
Med utgangspunkt i brukernes perspektiv, har By- og regionforskningsinstuttet NIBR innhentet kunnskap om hvordan Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) håndterer den store økningen i antallet asylsøkere fra Ukraina.
-
En kunnskapsgjennomgang 1990-2009.
-
Rapporten har analysert effekten av tvangsreturer på valget om å søke assistert retur blant utreisepliktige på norske asylmottak.
-
Personer fra land utenfor EØS-området må ha oppholdstillatelse for å bo og arbeide i Norge.
-
Personer som søker om asyl i Norge, har rett på et innkvarteringstilbud. De som har fått endelig avslag på en søknad om beskyttelse, kan få tilbud om innkvartering mens de venter på å reise ut.
-
På oppdrag fra UDI har A-2 og Menon Economics evaluert hvordan UDI har arbeidet med å automatisere saksbehandlingen.
-
Regler og praksis relatert til eksklusjon i Norge, Canada, Storbritannia og Danmark (komparativ studie)
-
Levekårsundersøkelse utført av NTNU Samfunnsforskning. Målgruppen er alle barn under 18 år som er asylsøkere, både de som lever med omsorgspersoner og enslige mindreårige asylsøkere.
-
Rapporten utreder hvilke konsekvenser lang oppholdstid i mottak har for flyktningenes livskvalitet mens de er i mottak og mulige konsekvenser lang oppholdstid i mottak kan ha for senere integrering i arbeid og utdanning.